En Baker som ikke er baker

(PR-samarbeid / annonse) Det bor en Baker på Nordby i Ås. Han baker hverken kringler eller julekaker. Å male derimot, det kan Jan Baker.

I disse dager er han aktuell med utstilling på Galleri Soli Brug i Sarpsborg. Bli med inn i hans magiske univers bestående av sterke farger, fascinerende figurer og noen ganger politiske og selvironiske motiver.

Det er en rolig og behagelig stemning inne i huset til Jan Baker og kona Dorrith. De to har bodd i eneboligen på Nordby i Ås i over 40 år. I et tilbygg til huset har Jan sitt atelier hvor han skaper de figurative, surrealistiske bildene som er elsket av så mange.

På gulvet inne i stua ligger flere nyprintede trykk til tørk. Det er helt nye motiver som han har laget i år. På den ene stueveggen står det som ved første øyekast ser ut som et piano, men som viser seg å være en helt gigantisk printer. På veggene rundt omkring i huset henger noen av hans flotteste kunstverk. Både gamle og nye bilder av Jan Baker som er lett gjenkjennelige. En lekker variant av «Bruderov» og det ikoniske «Rosa morgen» – et motiv som viser fugle-fangeren som er så opptatt av å se seg selv i speilet at han ikke klarer å glede seg over endelig å ha fanget gullfuglen.

Vi setter oss rundt spisebordet på kjøkkenet for å prate. En variant av motivet «La Barca» henger i stort format på kjøkkenveggen. Jan Baker er lun, rolig og koselig. Byr på kaffe og melkesjokoladehjerter. Kona Dorrith sitter opptatt med å svare på telefonsamtaler og meldinger i mobiltelefonen. Men hun lytter utvilsomt ivrig til samtalen og kommer med ekstra krydder til historiene når Jan blir for beskjeden.

Bakersønnen
La oss nå ta historien fra begynnelsen. Jan Johnsen ble født på lille julaften i 1939 i Hedmark. Ved nærmere øyekast skulle man tro det var noe som ikke stemte, for dette ser virkelig ikke ut som en 84-åring. Uforskammet godt holder han seg! Han var sønn av en baker, men fant tidlig ut at han heller likte å holde på med tegning og maling. Derfor ble det til at bakersønnen pakket kofferten sin og flyttet til hovedstaden for å gå på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han fulgte senere opp med flere år på Statens Kunstakademi.

– Hvor kommer egentlig navnet Baker fra?
Jan Baker ler.
– Ettersom jeg var bakersønn begynte kameratene mine på skolen å kalle meg for nettopp det; «Se, der kommer baker´n», sa de. Jeg ble rett og slett Jan Baker og begynte etterhvert å signere med det.

Det er to dager etter åpningen av hans nyeste utstilling på Galleri Soli Brug i Sarpsborg. På åpningsdagen krydde det av folk. De kom fra fjern og nær. Etter en intens arbeidsperiode kan Jan endelig roe litt ned. Utstillingsåpninger er alltid litt nervepirrende, selv om 84-åringen har noen år på baken i utstillingssammenheng.
Han har siden debuten i Kunstnerforbundet i 1968 deltatt på en rekke separat- og gruppeutstillinger både her til lands og i utlandet.

– Er det en utstilling du husker ekstra godt?
– Å ja. Det var uten tvil da jeg ble invitert til å stille ut i Beijing i Kina. Det var stort. Jeg hadde med meg 70 arbeider bort dit og ingen av bildene var rammet inn. Jeg husker de sto klare da jeg ankom og tok i mot og dro avsted med dem. Noen dager senere hang bildene på plass i galleriet. Vi var der borte i flere uker – Dorrith og jeg og en rekke andre mennesker. Barn hadde vi med oss og, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han har lært av de beste. I flere år gikk han i lære hos den store, norske kunstneren Sigurd Winge. Det var i denne lære-perioden at han sakte, men sikkert begynte å finne frem til det unike uttrykket som vi kjenner så godt igjen på bildene hans. Underlige figurer og skapninger. Maleren som er litt lik han selv. Den snåle hunden Alf som dukker opp på flere ulike motiver. Alle figurene har historier.

Bakers bilder er lett å drømme seg inn i. Og det er vel også målet til Baker: At betrakteren selv kan dikte opp og spinne videre på historiene som utspiller seg i motivene. Baker henter sine ideer fra hverdagslige situasjoner, folk han møter eller rare drømmer. Selv om selvironien er tilstede og danner et uhøytidelig, muntert preg over bildene, er det ikke til å komme ifra at det også er en politisk undertone i kunsten. Det kommer for eksempel sterkt til syne i kunstverket som viser fredspris-kandidaten uten ansikt:

Dus med Kongen
Jan Baker har vunnet flere internasjonale priser – både i Frankrike og i Tyskland. Den aller gjeveste prisen var da han i 2005 mottok Kongens Fortjenestemedalje i gull for sin kunstneriske innsats. Han forteller om øyeblikket da det ringte på og han åpnet døren og fikk høre at de som sto der kom fra Kongen. Selveste Kongen! Fortjenestemedaljen fikk han utdelt av Hans Røsjorde som den gang var Fylkesmann i Oslo og Akershus. Men det var den påfølgende invitasjonen til middag på Slottet han husker aller best.

– Husker?? Kona Dorrith våkner plutselig på sidelinjen og kaster seg inn i samtalen.
– Jeg var sjåfør den kvelden. Det var en veldig hyggelig kveld. Og jeg husker så godt da vi kom inn på Slottet og en mann som jobbet der sa til oss. «Det er høy takhøyde her på Slottet, men man er ikke dus med Kongen». Det ble sagt på en vennlig, men samtidig også understrekende måte. Senere på kvelden kom Jan i snakk med Kongen og jeg hørte de lo høyt. Så klasket han til Kongen på armen og sa «Ja, du og Sonja har vel det».
– Han sa jo at han og Dronningen hadde flere verk av Kunstneren, humrer Jan Baker høyt.
– Og jeg ble så glad over å høre at de hadde Konge-serien på veggen at jeg glemte meg helt bort.
De ler godt begge to. Og hvis noen kan bli «dus» med Kongen, så er det nok nettopp Jan Baker.

Hvilket bilde av Jan er din favoritt, Dorrith?
– Vet du. Det er faktisk ett av de aller nyeste motivene. Ett av bildene han har malt i år. Ballettdanseren. Jeg synes det er så flott. Det henger på Soli Brug!

Du ser arbeidene til Jan Baker på Galleri Soli Brug frem til 10. desember. Galleriet har åpent hver dag mellom klokken 13.00 og 18.00.

Se film og intervju med Jan Baker her: